Ofte stilte spørsmål om vann

Sykdommer

  • Hvilken helserisiko er knyttet til drikkevann i Norge?

    Det er trygt å drikke vann fra de aller fleste vannverk i Norge. Enkelte steder kan det fortsatt fra tid til annen være mangler ved vannkvaliteten, for eksempel på grunn av utilstrekkelig vannbehandling og mangelfull sikring mot tilfeldige forurensninger. Opplysninger om hvordan kvaliteten er ved ditt vannverk kan du få ved henvendelse til vannverket eller Mattilsynet (tlf. 06040).

    Enkeltbrønner og små private vannverk er ofte mest utsatt for tilfeldig forurensing på grunn av enkel vannbehandling og dårlig sikrede vannkilder. Ønsker du å finne ut hvordan vannkvaliteten i egen brønn er, kan du kontakte Mattilsynet for å få råd om hvordan du skal gå fram for prøvetaking og vurdering av kilden.

  • Blir mange syke av dårlig drikkevann?

    På verdensbasis er dårlig drikkevann et av de aller største helseproblemene. I Norge har vi stort sett bra drikkevann, men det forekommer også hos oss enkelte sykdomsutbrudd som skyldes forurenset drikkevann. Det ble til sammen registrert 74 vannbårne sykdomsutbrudd i perioden 1974-2002 som skyldtes konsum av forurenset drikkevann, og totalt ble 16272 personer rammet av disse utbruddene. Mange av disse tilfellene oppstod ved vannverk med utilfredsstillende vannbehandling, bl.a. er en del små private vannverk og andre ikke godkjente vannverk i risikogruppen. De registrerte utbruddene viser ikke hele bildet, og det er sannsynligvis en del mindre, uregistrerte sykdomsutbrudd som også skyldes drikkevannet i Norge.

    Derfor er det viktig å sørge for at alle vannverk oppfyller kravene i drikkevannsforskriften og at man har rutiner som sikrer en stabilt god drift av vannverket. Hvor viktig dette er, illustreres av et vannbårent sykdomsutbrudd i Herøy i 1999. 54 personer ble da syke av salmonellasmitte fra måke i reservevannkilden, fordi vannverket ikke igangsatte klordoseringsanlegget når reservevannkilden ble koblet inn.

  • Hvilke sykdommer kan overføres via vann?

    En rekke bakterier kan finnes i vannet, både naturlig forekommende og på grunn av forurensning av vannet. Blant de bakteriene som har vært mest fokusert i forbindelse med norsk vannforsyning de senere år er Campylobacter, Salmonella og Shigella. Drikkevannsforskriften stiller krav om at slike bakterier og andre sykdomsfremkallende mikroorganismer ikke skal finnes i vannet som leveres til abonnenten. Blant annet skal det være to uavhengige barrierer som hver for seg kan stoppe eventuelle bakterier og andre forurensninger i vannet. Forskriften stiller også krav til jevnlig kontroll av drikkevannets kvalitet, ved at det tas ut rutinemessige prøver og analyseres på indikatorbakterier. Se ”VA-FAKTA V8: Indikatorbakterier i drikkevann” og ”VA-FAKTA V9: Sykdomsfremkallende bakterier i drikkevann” for nærmere informasjon om temaet.

  • Kan jeg bli smittet av parasitter via drikkevannet?

    En større undersøkelse av 147 norske drikkevannskilder i 1998-99 viste at det finnes en viss bakgrunnskonsentrasjon av parasittene Giardia og Cryptosporidium i hele 32 % av vannkildene. Disse parasittene er vanlig forekommende over hele verden og har vært årsak til en rekke vannbårne epidemier i mange land. Parasittene kan leve og oppformere seg i tarmen til mennesker, dyr og fugler og kan gi kraftige mage-/tarminfeksjoner. De har gode overlevelsesegenskaper i vannmiljøet i form av cyster ( Giardia) og oocyster ( Cryptosporidium).

    Det er så langt ikke påvist vannbårne utbrudd med Cryptosporidium i Norge. Det første dokumenterte vannbårne utbruddet med Giardia fant sted i Bergen høsten 2004, der vel 1300 personer ble registrert syke. Årsaken var forurensning av vannkilden Svartediket, som hadde klorering som eneste vannbehandling på det tidspunktet. I og med at det kun har forekommet ett vannbårent parasittutbrudd i Norge, er sannsynligheten for smitte gjennom vann imidlertid liten. Stadig flere vannverk bygger dessuten om vannbehandlingen til prosesser som er effektive med hensyn til å fjerne/drepe parasittcyster. Se ” VA-FAKTA V2: Parasitter i drikkevann” for nærmere informasjon om temaet.

    Personer med svekket immunforsvar er særlig utsatt for smitte av slike parasitter. Helsemyndighetene har derfor gått ut med informasjon om at HIV/AIDS-syke og andre med sterkt nedsatt immunforsvar må være oppmerksomme på faren ved å drikke vann fra innsjøer, elver og bekker ute i naturen, fra ukjent vannkilde eller fra vannverk hvor man selv ikke er sikker på at parasitter fjernes eller drepes. Kontakt vannverket ditt eller Mattilsynet (tlf. 06040) dersom du er usikker på risikoen for parasitter i vannet fra vannverket.

  • Er marker i drikkevann farlige?

    Det hender at folk finner marker eller smådyr i vannet (for eksempel fra vannkran, dusj eller toalettskål). De fleste slike smådyr kan ha tilhold i slammet i private brønner eller i slam på veggene i drikkevannsledninger. Vanligvis er det snakk om hestetaglsmark, nematoder, fåbørstemark og fjærmygglarver. Ingen av disse kan forårsake sykdom hos mennesker.

  • Kan døde dyr i vannkilden være et problem?

    Alle vannverk som tilfredsstiller drikkevannsforskriftens krav, har en vannbehandling som skal ta hånd om slike tilfeldige forurensninger. Det vil derfor normalt ikke være noe problem for det vannet som når kunden, så lenge vannbehandlingen fungerer.

    Forholdene i og rundt kilden bør uansett være slik at bakteriologisk og annen forurensning hindres så langt dette er praktisk mulig, og at tilfeldige forurensningskilder som døde dyr fjernes så snart de oppdages. Det er viktig at publikum som oppdager et dødt dyr i en drikkevannskilde melder fra om dette til vannverket.

    Den største risikoen er erfaringsmessig knyttet til forekomst av døde smågnagere (mus, lemen og lignende) i brønner der man ikke har noen behandling av vannet. Hytteeiere og andre med egen vannforsyning bør derfor være spesielt oppmerksomme!

  • Er det helseskadelig å drikke vann som inneholder asbest?

    Drikkevannet kan inneholde asbestfibrer, og det skyldes normalt at det brukes asbestsementrør til distribusjon av drikkevann i området. Det har vært forsket mye på dette temaet opp gjennom årene, men det er ikke påvist noen helsemessig uheldig påvirkning verken ved inntak av asbestfibrer gjennom drikkevannet eller ved at man utsettes for fibrene gjennom luft når de frigjøres ved nyvasket, tørket tøy eller fra luftfuktere. Årsaken er at fibrer i vann er svært korte og tas hånd om av kroppens forsvarsceller. Andelen asbestsementrør i bruk i vannforsyningen i Norge blir stadig mindre, som følge av at gamle rør skiftes ut og det ikke er tillatt å legge nye asbestsementrør på grunn av det generelle forbudet mot bruk av asbest i Norge. Se ”VA-FAKTA V7: Asbest i drikkevann” for mer informasjon.

  • Kan jeg få legionærsyken av å dusje?

    Du må sørge for at temperaturen i varmvannsberederen din er minst 65 grader, og ved tappepunktet minst 55 grader. Hvis varmen ikke er høy nok, kan man i spesielle tilfeller få oppvekst av bakterien Legionella, og inhalering av slike bakterier ved for eksempel dusjing kan i verste fall gi legionærsyke, som er en alvorlig lungeinfeksjon. Se ”VA-FAKTA V6: Legionella-bakterier i vann” for nærmere informasjon om temaet.

  • Kan man få Alzheimer av å drikke vann med mye aluminium?

    Aluminium er ett av de vanligste metallene i jordskorpen. Aluminium i drikkevann skyldes normalt det naturlige innholdet av aluminium i vannkilden, som kan være forhøyet hvis vannet er surt eller leirpåvirket. Aluminium brukes også som fellingsmiddel ved enkelte vannverk. Regelverket stiller samme krav til alle vannverk om hvor mye aluminium som kan være i vannet ut til abonnentene (0,2 mg Al per liter), og vannverk som benytter aluminiumholdige kjemikalier har en veiledningsverdi (0,15 mg Al per liter) som ligger lavere enn det generelle kravet.

    Kravet til aluminium i drikkevannet er satt for å hindre bruksmessige problemer med slamdannelse i ledningsnettet. Enkelte tidligere studier syntes å vise at forekomsten av Alzheimers sykdom kunne være assosiert med aluminiumsinnholdet i drikkevann, men dette er ikke blitt bekreftet ved senere studier. Verken Verdens helseorganisasjon (WHO) eller norske helsemyndigheter har derfor funnet noen grunn til å fastsette helsebaserte grenseverdier for innholdet av aluminium i drikkevann. Drikkevannet er uansett bare en av flere kilder til menneskets inntak av aluminium.

  • Jeg får vann fra en brønn i et område der det er påvist mye radon i bolighusene. Er det farlig å drikke vannet?

    Hvis det er en løsmassebrønn, er det normalt liten risiko for at det er for mye radon. Er det en fjellbrønn er sjansen større for at det kan være radon, og det bør vurderes å sende inn en prøve. Hvis vannet har for mye radon, kan det fjernes ved å lufte vannet før man pumper det inn i huset.

  • Jeg har hørt at man kan få kreft av å drikke klorert drikkevann. Er det riktig?

    Kloreringsbiprodukter er en fellesbetegnelse på klororganiske forbindelser som kan dannes når klor reagerer med stoffer som finnes naturlig i vannet, bl.a. humus. Enkelte av disse kloreringsbiproduktene kan ha helseskadelige effekter, dersom de foreligger i høye konsentrasjoner og man daglig drikker en god del slikt vann. Undersøkelser av norsk drikkevann viser imidlertid et lavt innhold av kloreringsbiprodukter. Det skyldes blant annet at vi praktiserer en lav klortilsetning til drikkevannet og har krav til hvor mye forurensninger det kan være i vannet. Ved fjerning av forurensninger før klortilsetning, slik praksis er, reduserer man muligheten for at det kan dannes slike helsebetenkelige stoffer. Det fremheves av både norske helsemyndigheter og Verdens helseorganisasjon at det innebærer en mye større helserisiko for befolkningen å ha en utilfredsstillende desinfeksjon av drikkevannet enn å utsettes for langtidseksponering av kloreringsbiprodukter. Se ”VA-FAKTA V1: Kloreringsbiprodukter” for nærmere informasjon om temaet.



Web Analytics