Høring om avløpsdirektivet

Berlayont

EurEau forbereder innspill til EU-kommisjonen på vegne av den europeiske vannbransjen, og Norsk Vann inviterer alle medlemmer til å sende innspill og kommentarer.

Avløpsdirektivet ble innført i EU i 1991, og EU-kommisjonen gjennomfører nå en omfattende evaluering av i hvilken grad direktivet har bidratt til å oppnå målet om å unngå negative effekter i miljøet som følge av utslipp av avløpsvann. 

I følge EUs egne tall samles 95% av urbant avløpsvann i EU opp, og mer enn 85% av dette blir behandlet i henhold til direktivets krav. Direktivet har ført til et forbedret vannmiljø i EU, særlig nedstrøms urbane områder i Europa. Likevel er implementeringen av direktivet fortsatt en utfordring, med fortsatt behov for betydelige investeringer, riktig styring, og tilstrekkelig kompetanse. 

I de 25 årene direktivet har eksistert har mange viktige endringer skjedd: økte og nye miljøpåvirkninger, økt press på viktige ressurser, synlige effekter av klimaendringer, endring av sosioøkonomiske forhold, en betydelig vitenskapelig og teknologisk utvikling, økte forventninger til et rent og trygt vannmiljø fra befolkningen, og økt økonomisk betydning av turisme. I tillegg har ambisjonen om å skape en sirkulær økonomi begynt å ta form.

Evalueringen av direktivet skal vurdere fem kriterier: effektivitet, sammenheng, effektivitet, relevans og verdiskaping. Sentrale spørsmål som skal besvares: 

I hvilken grad har de fastsatte målene blitt oppnådd? Har direktivets bestemmelser ført til konkrete, hensiktsmessige og klare krav? Hva er de viktigste hindringene for full gjennomføring? I hvilken grad blir de viktigste forurensningene og samlet opp og får en effektiv behandling? Blir forurenser-betaler-prinsippet fulgt? Fremmer direktivet en bærekraftig utvikling, for eksempel i form av gjenvinning av fosfor og nitrogen, eller for at renseanlegg skal være energi- og klimanøytrale? 

Hva er kostnadene og fordelene knyttet til implementeringen av direktivet, og står disse i et rimelig forhold til fordelene? Hvordan påvirker overholdelsen av avløpsdirektivet kostnadene for vannforsyning? 

I hvilken grad er direktivet fortsatt relevant for å oppnå målet om beskyttelse av miljøet fra skadelige effekter fra utslipp av avløpsvann? Er grenseverdiene for forurensninger fortsatt relevante? I hvilken grad stimulerer direktivet til innovasjon og utvikling? Hvordan håndteres nye forurensende stoffer? I hvilken grad er direktivet relevant for å oppnå en sirkulær økonomi i EU? Hvor relevant er direktivet i lys av en endret internasjonal agenda, som for eksempel FNs bærekraftmål? 

Evalueringen vil pågå fram til 2019, og alle berørte inviteres til å komme med synspunkter. I tillegg vil det samles informasjon fra ulike kilder. 

EurEau har gitt innspill på den første, innledende konsultasjonen, men vil også delta aktivt i det påfølgende arbeidet, blant annet i direkte dialog med EU-kommisjonen. 

I det første innspillet fra EurEau understrekes at den største utfordringen for vannbransjen i Europa er å håndtere det store investeringsbehovet for en aldrende infrastruktur, noe som krever betydelige investeringer. Det legges vekt på behovet for bedre koordinering av avløpsdirektivet opp mot annet relevant regelverk, for eksempel miljøgifter, håndtering av bi-produkter i en sirkulær økonomi, klimatilpasning, og behovet for mer klimanøytrale løsninger. I tilfeller der det er behov for å innføre nye, kostnadskrevende behandlingsløsninger kan disse ikke utelukkende finansieres gjennom å øke VA-gebyrene. For å sikre et overkommelig gebyrnivå må forurenser-betaler-prinsippet derfor benyttes i større grad, og i tillegg må det innføres et utvidet produsent-ansvar. Avløpsdirektivet regulerer også utslipp fra deler av industrien, og EurEau understreker behovet for at denne må utvikle løsninger som kan redusere skadelige utslipp til miljøet og avløpsanlegg fra produkter. Kildekontroll og oppstrømstiltak er den mest bærekraftige strategi for å unngå utslipp av forurensende stoffer, og eventuelle end-of-pipe løsninger må være den siste utvei. 

EurEau ser på denne evalueringen som en mulighet til å skape mer innovasjon og utvikling, for å sikre bedre måloppnåelse og en bedre ressursutnyttelse i vannbransjen.

Høringen er åpen for alle, både organisasjoner og enkeltpersoner. Direkte svar på høringen til EU-kommisjonen kan gis innen fristen som er 19 oktober 2018 ved å gå inn på denne nettsiden hos EU-kommisjonen.

Norsk Vann skal gi innspill til EurEaus svar på høringen, og vi inviterer derfor alle medlemmer til å fylle ut spørreskjemaet som kan lastes ned her.

For at vi skal få tid til å behandle og sammenstille et samlet svar, må skjemaet sendes til Norsk Vann ved Arne Haarr innen 30 august

Utskrift

Web Analytics