Norsk Vanns hovedbudskap

Stortinget

Dette mener Norsk Vann i sentrale interessepolitiske saker.

1. Vanntjenestelov

Det er behov for en lov om vanntjenester for bedre å regulere rettigheter og plikter i forholdet mellom kommunene og deres abonnenter. En slik lov skal gi mer effektiv og oversiktlig regulering av tjenestene, redusere antallet tvistesaker og gjøre det lettere å forstå og anvende reglene.

Forholdet mellom kommunene og deres abonnenter er i dag regulert i en rekke lover og forskrifter som ikke er samordnet. Blant annet gjelder dette:

  • Huseieres plikt til å knytte bygninger til en kommunal vann- og avløpsledning er regulert i forurensningsloven og plan- og bygningsloven
  • Krav til de som er tilknyttet kommunale ledninger er regulert i abonnementsvilkår, men det er også regler om dette i forurensningsloven og plan- og bygningsloven
  • Eierskapet til anleggene og abonnentenes gebyrplikt er regulert i vass- og avløpsanleggslova, mens grensesnittet for eierskapet er fastsatt i abonnementsvilkår
  • Krav om selvkost og krav til utformingen av vann- og avløpsgebyrene er regulert i forurensningsforskriften
  • Anleggseiers erstatningsansvar for skader er regulert i forurensningsloven og vannressursloven
  • Kvalitets- og sikkerhetskrav er primært regulert gjennom drikkevannsforskriften og forurensningsforskriften

I NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder» pekte Overvannsutvalget på behovet for en lov som regulerer forholdet mellom kommunen som anleggseier og dens abonnenter.

På bakgrunn av Overvannsutvalgets utredning har Miljødirektoratet levert et forslag til Klima- og miljødepartementet om hvordan forholdet mellom kommunene og deres abonnenter kan reguleres i vass- og avløpsanleggslova. Forslaget regulerer mange av de utfordringene som Norsk Vann har påpekt gjennom en årrekke, herunder muligheten for kommunen til å fastsette og håndheve krav til abonnentenes bruk av de kommunale ledningene. Fortsatt mangler imidlertid blant annet en gjennomgang og forslag til regulering av det grunnleggende spørsmålet om ansvaret for skader fra vann- og avløpsanlegg. 

2. Bedre samhandling mellom departementer

Norsk Vann mener at det er behov for bedre statlig samordning, for å sikre tydelige rammebetingelser og ansvar overfor kommuner og kommunalt eide vann- og avløpsselskap som leverer vanntjenester til befolkning og næringsliv. Kommunene har ansvaret for å levere vanntjenestene, mens rammevilkårene utformes og forvaltes av en rekke departementer, med Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som de mest sentrale. En lov om vanntjenester som er forankret i en samordnet statlig forvaltning vil være et godt virkemiddel, men forutsetter uansett forbedret samhandling mellom de ansvarlige departementene.

3. Stort finansieringsbehov i vannsektoren

Vann- og avløpstjenestene er avgjørende for samfunnets funksjonsevne. Kommuner og selskap må ha god oversikt over status, utfordringer og investeringsbehov i sine vann- og avløpsanlegg. Norsk Vann har beregnet at etterslepet i oppgradering av gammelt ledningsnett, samt fornyelse på grunn av befolkningsøkning og klimaendringer, vil kreve investeringer på 240 milliarder kroner fram til 2040. I tillegg kommer nødvendig oppgradering av behandlingsanlegg for drikkevann og avløp som vil kreve ca. 40 milliarder kroner. 

I Norge drikker vi vann fra springen, dusjer og skyller ned i toalettet med den største selvfølge. Vann- og avløpstjenestene produseres i hovedsak av kommuner og kommunalt eide selskaper. Infrastrukturen er helt avgjørende for disse godene, og er bygget opp gjennom de siste 160 årene. En vesentlig del av dagens infrastruktur er bygget mellom 1950-tallet og 1985, og fornyingsbehovet er derfor særlig stort de kommende 20 årene.

Investeringene vil kreve en økning i vann- og avløpsgebyrene med ca. 4 % ut over vanlig prisvekst, dersom etterslepet skal tas igjen. De store investeringene som skal gjennomføres i vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge gir muligheter for grønn vekst og miljøarbeidsplasser over hele landet. 

En satsing på forskning og teknologiutvikling er viktig for å få løst utfordringene på en bærekraftig og kostnadseffektiv måte.

4. Vannbransjens teknologiutviklingsprogram

Oppgradering av vann- og avløpsanlegg i Norge, spesielt utskiftning av gammelt ledningsnett, er utfordrende og vil kreve store investeringer for kommunene i årene fremover. Ny teknologi og innovasjon i vannbransjen er derfor både viktig og nødvendig for å imøtekomme nye krav til sikker vannforsyning og forventede klimaendringer, samt å holde gebyrutgifter til vann- og avløpstjenester lave for abonnentene. Norsk Vann har derfor engasjert seg sterkt i utarbeidelsen av Vannbransjens innovasjonsprogram, som også omtales i folkehelsemeldingen som nylig ble fremlagt for Stortinget.

Norsk Vann har estimert investeringsbehovet for de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene til drøye 280 milliarder kroner i perioden 2016-2040. Viktigste kostnadsdriver er økt fornyelsestakt av vann- og avløpsnettet, for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Men det er også behov på grunn av befolkningsvekst, ikke minst klimatilpasningstiltak for å håndtere mer intensive nedbørshendelser, og strengere rensekrav og krav til sikkerhet og beredskap. Fornyelsen og utbyggingen må gjøres på en SMART måte, kunnskapsbasert, med en effektiv verktøykasse, og for ledningsfornyelse gjerne mest mulig gravefritt. Det er lenge siden Norge har hatt et FoU-program med midler øremerket vannbransjen. Nå er det på høy tid at Norge får et eget program for teknologiutvikling og innovasjon i Vannbransjen. 

Det var et samlet Storting som i 2017 ba Regjeringen om å utrede et innovasjonsprogram for vannsektoren. Basert på innspill i utredningsprosessen, anbefaler Folkehelseinstituttet som har vært sentral i utredningen, at fondet bør være i størrelsesorden 100 – 150 millioner kroner per år, med utgangspunkt i et spleiselag mellom kommunene (påslag på vann- og avløpsgebyret) og en statlig andel til dekning av administrative kostnader. I en oppstartsfase er det foreslått at staten går inn med fondsmidler i en periode på 3 – 5 år. Leverandørindustrien og aktører (f.eks. FoU-miljøene og vannverkene) i vannbransjen som søker om prosjektmidler vil gi sitt bidrag gjennom en egenandel i omsøkte prosjekter. Utredningen peker på at et generelt påslag på vann- og avløpsgebyret vil innebære en lovendring i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, slik at «alle» må bidra. 

5. Digitalisering av innrapportering

For å kunne forbedre så vel infrastruktur som tjenester, trenger vannbransjen tilgang til gode nøkkeltall som viser tilstanden. Innrapportering til statlige etater er tidkrevende og lite effektivt for vannbransjen. Det er ønskelig med forbedrede digitale løsninger hos disse etatene som krever mindre manuelt arbeid for kommunene og dermed frigi tid. Gjennom vårt benchmarkingssystem bedreVANN ser vi behovet for digitalisering av rapporteringen og også en gjennomgang av hva som rapporteres. Dette gjelder innrapporteringen til Mattilsynet, Miljødirektoratet og SSB (KOSTRA). Nytteverdiene av dataene vil øke både for staten og for vannbransjen med bedre digitale løsninger.

Hva gjør Norsk Vann?
Norsk Vann har i 2019 startet et prosjekt med mål om å få en forenkling i innrapporteringen og en bedre dataflyt med mer digitalisering. Vi er avhengig av at de statlige aktørene også er interessert i dette, men starter med kartlegging i utvalgte bedreVANN kommuner.

6. Kompetanse

Drikkevannsforskriften § 8 setter følgende krav til kompetanse:
 
§ 8.Kompetanse og opplæring
Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet har, eller gjennom avtale har tilgang til, nødvendig kompetanse. Vannverkseieren skal sikre at alle som deltar i aktiviteter omfattet av denne forskriften, gis opplæring som står i forhold til arbeidsoppgavene. Alle skal være kjent med betydningen av kravene i § 5, § 10 og § 11.
 
Enhver som arbeider innen vannforsyning skal ha fått vurdert sin kompetanse opp mot sine arbeidsoppgaver. Et gap skal lukkes gjennom en kompetanseplan. Drikkevannsforskriften utdyper ikke hvilke krav som skal settes til kompetanse for å utføre de ulike arbeidsoppgavene. Norsk Vann ønsker å beskrive slike krav gjennom et eget prosjekt, for å sikre enklere og mer enhetlig vurdering av kompetansekrav innen vannforsyning. Detaljering og systematisering av disse kravene vil man komme tilbake til i prosjektet.

7. Finansiering

I tillegg til dagens ordning hvor selvkostregelverket åpner for å kunne bygge opp driftsfond, som ikke kan benyttes til investeringsformål, kun til å håndtere avskrivning og rentebelastning og er begrenset til varighet 5 år. Det bør drøftes om regelverket bør åpnes for muligheten til å etablere et investeringsfond til å dekke nødvendige større investeringer og med varighet av f. eks 10 år. Dette vil kunne jevne ut gebyrbelastningen over tid og stimulere til større investeringer i bl. a. ledningsinfrastrukturen.

Utskrift

Web Analytics