5 millioner til teknologiutvikling i vannbransjen

Siv Jensen foto regjeringen mindre

Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober. For vannbransjen er gladnyheten at regjeringen har satt av 5 millioner kr til program for teknologiutvikling i vannbransjen.

Norsk Vann sendte sine innspill til statsbudsjettet til regjeringen 28. februar i år. Disse kan du lese her. Vi kommer til å delta i Stortingets høringer på budsjett for å følge opp våre saker.

Alt om statsbudsjettet kan du finne her. Under følger et utdrag av sentrale sitater for vannbransjen i forslaget til statsbudsjett for 2019:

Helse- og omsorgsdepartementet

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen i inntil fem år, betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Stortinget fattet 20. juni 2017 vedtak om å be regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien. Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag å utrede en modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen i samarbeid med Mattilsynet, Miljødirektoratet og relevante bransjeorganisasjoner. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby innbyggerne tilfredsstillende vann- og avløpstjenester. Følgelig er det kommunene selv som må ta initiativer som sikrer nødvendig teknologiutvikling. Selv om staten ikke har det primære ansvaret, vil et statlig tilskudd over fem år kunne bidra til utvikling av nye bærekraftige teknologiske løsninger med sikte på en raskere og mer kostnadseffektiv rehabilitering av gammelt ledningsnett. Den nærmere innretningen av et program for teknologiutvikling i vannbransjen vil bli drøftet med KS, Norsk Vann, leverandørindustrien og Huseiernes Landsforbund og avhenger av at kommunene og leverandørindustrien viser vilje til å inngå i et spleiselag. Avhengig av endelig utforming av programmet, kan det bli nødvendig å komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2020.

Beredskap

Nasjonal helseberedskapsplan beskriver lov og plangrunnlag, aktører, roller, ansvar, og viser sektorens systematiske risikostyring av samfunnssikkerhet og beredskap. Ifølge planen får Helsedirektoratet som hovedregel delegert fullmakt til å koordinere sektorens innsats ved kriser. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester og skal ved kriser om nødvendig legge om, og utvide driften. Kommunene har tilsvarende ansvar for å yte nødvendige helse og omsorgstjenester for alle som oppholder seg i kommunen, samt ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade – herunder sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Overordnede planer er supplert av spesialiserte planer på enkeltområder.

Mål for 2020 er å bevare og forsterke:

  • God sikkerhet, beredskap og krisehåndteringsevne basert på risikostyring
  • Helseberedskapen mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer
  • Kritisk infrastruktur som strøm, IKT, drikkevann, legemidler og materiell
  • Sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Myndighetenes evne til å sikre befolkningen trygt drikkevann er aktualisert ved forurensningen av drikkevannsforsyningen på Askøy. På bakgrunn av Askøysaken har Mattilsynet fått i oppdrag å kartlegge situasjonen på drikkevannsområdet i alle landets kommuner, bl.a. med tanke på utfordringer generelt og vedlikehold av ledningsnett. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. Om lag 90 pst. av vannverkene, som leverer vann til minst 50 fastboende personer, har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplaner. Om lag halvparten av planene er ifølge rapportene blitt oppdatert siste år. En del mindre vannverk har mangler i sine beredskapsplaner og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2019–2020) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller regelverket. Drikkevann er også tema under totalforsvarsprogrammet 2016–2020.

Folkehelseinstituttet er sekretariat for Nasjonal vannvakt som er en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Vaktordningen har vært i permanent drift siden 2017. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet videreføres i 2020.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Målene som ble fastsatt av regjeringen i 2014 skal videreføres i samsvar med departementets gjennomføringsplan sist oppdatert høsten 2017. Gjennomføringsplanen vil bli evaluert, oppdatert og fastsatt på nytt i 2020. Målene er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold. Et flerårig arbeid i regi av Folkehelseinstituttet for å kartlegge sykdomsbyrden knyttet til norsk drikkevannsforsyning forventes avsluttet og lagt fram i 2020.

Klima- og miljødepartementet

Lite nytt om biogass i statsbudsjettet

Regjeringen gir ingen nye signaler om biogass, ut over at de lover en egen handlingsplan for biogass, som skal gjøre biogassens rolle i lavutslippssamfunnet mer forutsigbart. For innenriks skipsfart skal det vurderes et omsetningskrav for biogass, og nye bybusser skal være nullutslippskjøretøy eller bruke biogass.

Regjeringen gir opp drøftingene med ESA om å få til et fritak for naturgass som leveres som reserveforsyning for biogass, og innfører veibruksavgift på all bruk av naturgass til transport. 

Oppfølging av oppmodingsvedtak - Krav til behandling av kloakkslam

Vedtak nr. 484, 12. april 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille krav om at alt kloakkslam skal behandles fortrinnsvis gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016 – 2017), jf. Innst. 127 S (2017 – 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal V. Oppfølginga er omtalt i Prop. 1 S (2018 – 2019) for Klima- og miljødepartementet s 48. Miljødirektoratet har i notat av 27. september 2019 utgreidd klimanytten av kloakkslam. I notatet omtaler Miljødirektoratet dei krava og føringane vi i dag har til handtering av avløpsslam og for ferdig behandla slam, og kva som er status for utnytting av avløpsslammet. Miljødirektoratet finn at dagens praksis allereie er i samsvar med intensjonen i oppmodingsvedtaket. Gjennom ein kombinasjon av eksisterande krav, føringar og overordna målsettingar, leveras avløpsslam («kloakkslam») i all hovudsak i dag til behandling enten til biogass- eller komposteringsanlegg. Over 80 pst. av alt avløpsslam som blir reinsa ut ved avløpsanlegga i Noreg blir allereie disponerte som jordbetring i jordbruket og i grøntareal, Vurderinga til Miljødirektoratet er derfor at å stilla ytterlegare krav til at slam blir behandla gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost, ikkje er nødvendig. Regjeringa ser oppmodingsvedtaket som følgt opp.

Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.» Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016 – 2017), jf. Innst. 436 S (2016 – 2017), jf. innstillinga si tilråding romartal I. Overvassutvalet foreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådningane frå utvalet, og lovendringane utgreiast. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Klima- og miljødepartementet samarbeider med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet om oppfølging av overvassutvalet si utgreiing Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs (NOU 2015: 16). Aktuelle direktorat er òg inkludert i arbeidet. Utvalet har foreslått ein pakke med verkemiddel som må sjåast i samanheng, blant anna ei rekkje lov- og forskriftsendringar. Fleire av dei føreslåtte endringane i PBL vart vedtekne hausten 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Overvann

Regjeringen har utvidet gjeldende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging til også å omfatte klimatilpasning. De nye retningslinjene ble fastsatt i september 2018. NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder – Som problem og ressurs er fulgt opp gjennom Prop. 32 L (2018–2019) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.) og Innst. 159 L (2018–2019). Endringene gir kommunene bedre rammebetingelser for god håndtering av overvann i arealplanleggingen. Målene for overvannshåndtering er å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs. En endring av plan- og bygningslovens § 3-1 første ledd bokstav g klargjør at klimahensyn skal tas gjennom reduksjon av klimagassutslipp, og at tilpasning til forventede klimaendringer skal være en del av planleggingen.

Overvannsutvalget har i NOU 2015: 16 foreslått en pakke av virkemidler som sammen vil bidra til å forebygge skader fra overvann. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret, og samarbeider nært med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Stortinget vedtok 18. mars 2019 endringer i plandelen av plan- og bygningsloven for å legge til rette for bedre håndtering av overvann i arealplanleggingen. Kommunene vil med endringene få flere muligheter og en tydeligere hjemmel til å ta i bruk kommuneplaner og reguleringsplaner for å ivareta hensynet til vanndisponering. Målene for overvannshåndtering er å forebygge skade på byggverk, helse og miljø, og å utnytte overvann som ressurs. Endringer som berører lovens byggesaksdel skal etter planen fremmes for Stortinget våren 2020.

Olje- og energidepartementet

Energi og vannressurser

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Norge har de senere årene opplevd flere flom- og skredhendelser med betydelige skader. Farekartlegging har avdekket flere fareområder og økt bevisstheten i samfunnet omkring risiko. Befolkningsvekst og økonomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er voksende. Klimaendringer vil forsterke dette. NVE bistår kommunene med å forebygge flom- og skredskader innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikringstiltak, overvåking, varsling og beredskap. I arealplanleggingen skal NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede kommuneplaner og områdereguleringsplaner. Videre bistår NVE kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og gir veiledning til kommunal arealplanlegging. NVEs bistand til kommunene prioriteres etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader.

NVE skal

  • bistå kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og veiledning til kommunal arealplanlegging

 

 

Utskrift

Web Analytics