Statsbudsjettet 2019

Siv Jensen foto regjeringen mindre

Norsk Vann har gjennomgått regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019, med vekt på temaer som er viktige for vannbransjen i Norge.

Norsk Vann vil som vanlig delta i relevante komiteers budsjetthøringer på Stortinget i høst, og argumentere for en styrket vannprofil i statsbudsjettet.

Alle regjeringens budsjettdokumenter for 2019 kan lastes ned her.

Her følger et utdrag av sentrale sitater for vannbransjen i forslaget til statsbudsjett for 2019:

Nasjonalbudsjettet:

Bærekraftmål 6 – om å sikre tilgang på vann og avløp

I Norge er det god tilgang på rent drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Utslipp av farlige stoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengt regulert. Omfattende regulering av avfallshåndtering bidrar også til å beskytte drikkevannet. Under 3 pst. av befolkningen er tilknyttet avløpsløsninger med urenset utslipp. Tilgangen på vann er meget god i Norge. Enkelte steder er det begrensinger i kapasitet og standard på det lokale ledningsnettet for vann og avløp. Gjennomføring av regionale vannreguleringsplaner skal sikre god kjemisk og økologisk tilstand i de fleste vannforekomster innen 2033. På grunn av uvanlig lite nedbør sommeren 2018 var det noen steder knapphet på vann. Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i en rekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold.

 

Helse- og omsorgsdepartementet:

Anmodningsvedtak - Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017). Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utrede en modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen i samarbeid med Miljødirektoratet, Mattilsynet og relevante bransjeorganisasjoner. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt våren 2019.

Beredskap

For drikkevann, mottar hoveddelen av Norges befolkning vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. Omlag 90 pst. av vannverkene, som leverer vann til minst 50 fastboende personer, har rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter helseberedskapsloven og matloven. Om lag halvparten av planene er ifølge rapportene blitt oppdatert siste år. En del mindre vannverk har mangler i sine beredskapsplaner og enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette siste gjelder også Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028. For øvrig er den viktigste utfordringen på vannområdet gammelt og dårlig ledningsnett. Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen. Nasjonale mål for drikkevann følges opp i en egen gjennomføringsplan som senest ble revidert i 2017. Ny drikkevannsforskrift med skjerpede krav om forbyggende sikring og beredskap for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid trådte i kraft 1. januar 2017. Fra samme tidspunkt ble Nasjonal vannvakt etablert – en rådgivningstjeneste til vannverk, for å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller regelverket. Arbeid for å styrke drikkevannsområdet under totalforsvarsprogrammet vil bli videreført i 2019.

Nasjonale mål for vann og helse

Arbeidet for å nå Nasjonale mål for vann og helse fastsatt av regjeringen i 2014 skal videreføres i samsvar med departementets gjennomføringsplan sist oppdatert høsten 2017. Målene er fastsatt i samsvar med Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og bidrar til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold. Etableringen av Nasjonal vannvakt er en del av dette, jf. nærmere omtale under kap. 745. Den viktigste utfordringen på drikkevannsområdet er for lav utskiftingstakt av gammelt og dårlig ledningsnett. Dette medfører stort lekkasjetap og fare for forurensning av drikkevannet. Departementet utreder forslag til modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen for å motvirke dette, jf. anmodningsvedtak nr. 1010 (2016–2017).

Nasjonal vannvakt

Folkehelseinstituttet er sekretariat for Nasjonal vannvakt som er en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Vaktordningen har vært i permanent drift siden 2017. Som en følge av det, foreslås 3 mill. kroner overført fra kap. 714, post 21 til drift av Nasjonal vannvakt og gjennomføring av prosjekter i henhold til gjennomføringsplanen for Nasjonale mål for vann og helse, jf. omtale ovenfor. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet videreføres i 2019.

 

Klima- og miljødepartementet:

Heilskapleg vassforvalting

Regjeringa vil styrkje norsk vassforvalting og følgje opp vassforskrifta. Dei heilskaplege forvaltingsplanane for perioden 2016 – 2021 er eit viktigverktøy for å nå måla om godt vassmiljø i ferskvatn, kystvatn og grunnvatn. Gjennomføring av miljøforbetrande og beskyttande tiltak skal føre til at Noreg når måla på vassfor valtingsområdet i løpet av 2021. Planane og miljømåla skal leggjast til grunn for sektorane si gjennomføring av tiltak innafor eige ansvarsområde. Tiltaka i planane krev at sektorane, fylkesmenn, vassregionmynde og vassområda medverkar i arbeidet slik at miljømåla kan bli nådd. Førebuing av arbeidet med vassfor valtingsplanar for 2022 – 2027 startar opp i 2019 med høyring av vesentlege utfordringar for vassmiljøet, og ei vurdering av behov for endringar i planane. Ein føresetnad for gode resultat, både i oppfølging av vassforvaltingsplanane for perioden 2016 – 2021 og utarbeiding av nye planar for perioden 2022 – 2027, er betring av kunnskapen om tilstanden i vassførekomstane. Sektorane må ta ansvar for å styrkje kunnskapen om vassførekomstane, mellom anna gjennom bruk av påleggsheimlar. Regjeringa vil halde fram med å utvide over vakingsnettet for elvar, innsjøar og grunnvatn, og overvakinga av kystvatn vil bli utvida. I 2019 vil miljøforvaltinga i større grad nytte pålegg innafor ramma av standardvilkåret for naturforvalting i tidlegare gitte vasskraftkonsesjonar. Dette vil gjelde både pålegg om nye undersøkingar for å avdekkje miljøproblem som følgjer av dei tidlegare vasskraftutbyggingane, og konkrete miljøforbetrande tiltak for å redusere miljøkonsekvensane frå desse utbyggingane. Dette er ei oppfølging av regjeringas politikk for miljøforbetring i utbygde vassdrag, jf. Meld. St. 14 (2015 – 2016) Natur for livet, og vil vere eit naudsynt verkemiddel for å nå mange av miljømåla i dei godkjente vassforvaltingsplanane.

Berekraftmål 6 Sikre berekraftig vassforvalting og tilgang til vatn og gode sanitærforhold for alle

Over 90 pst. av befolkninga i Noreg er knytt til større vassforsyningssystem som leverer trygt drikkevatn. Resten av befolkninga er knytt til små vassforsyningssystem eller har privat enkeltvassforsyning utan rapporteringsplikt. Til trass for at det i hovudsak blir levert trygt drikkevatn, utgjer gammalt og dårleg leidningsnett ei stor utfordring som vil kunne svekkje situasjonen vesentleg dersom ikkje utbetringstakten blir auka. I tillegg er leveringstryggleiken enkelte stader truga på grunn av utilfredsstillande reservevassløysingar. Utslepp av farlege stoff som kan påverke drikkevatnet, er strengt regulerte. Omfattande regulering av avfallshandtering medverkar òg til å beskytte vassførekomstar. Den delen av befolkninga som er knytt til avløpsløysingar med ureinsa utslepp er svært liten, under 3 pst., og delen minskar. Også på avløpssida er dårleg leidningsnett ei utfordring. Utskiftingstakten er her endå lågare enn for drikkevatn og krev følgjeleg tilsvarande handling for å unngå at avløpsvatn på avvegar skal forureine drikkevatnet. Enkelte stader er det behov for å betre situasjonen for spreidd avløp for å unngå at drikkevasskjelder blir forureina. Dette er kartlagt i vassforvaltningsplanane etter vassforskrifta. Tilgangen på vatn er svært god i Noreg. Enkelte stader er det avgrensingar i kapasitet og standard på det lokale leidningsnettet for vatn og avløp. Sjølv i situasjonen med uvanleg lite nedbør sommaren 2018, var det knapt med vatn berre i nokre mindre private vassforsyningar. Tiltaka må følgjast opp for å unngå ei for verring av drikkevassituasjonen. Gjennomføring av regionale vassforvaltningsplanar skal sikre god kjemisk og økologisk tilstand i dei fleste vassførekomstane innan 2033. Internasjonalt støttar Noreg aktivitetar i ei rekkje land for å betre tilgangen til trygt drikkevatn og tilfredsstillande sanitærforhold.

Verkemedel for å nå klimamåla

Både dagens og venta framtidig pris på utslepp har betydning for avgjerder hos aktørane. Det offentlege investerer i vegar, kollektivtransportsystem, energisystem, vatn- og avløpssystem og bygningar. Dette er investeringar som potensielt kan ha stor betydning for framtidige klimagassutslepp. For å innarbeide klimaomsyn må framtidige utslepp prisast inn i investeringskalkylane.

Oppfølging av strategien for klimatilpassing i Noreg

Klimaendringar er ein viktig del av årsaka til auka utfordringar med over vatn i byar og tettstader, og i 2015 vart utgreiinga Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs (NOU 2015: 16) lagt fram. Klima- og miljødepartementet samarbeider med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet om oppfølging av Over vassutvalet si utgreiing. Aktuelle direktorat er òg involverte i arbeidet. Utvalet har foreslått ein pakke med verkemiddel som må sjåast i samanheng, mellom anna ei rekkje lov- og forskriftsendringar. Arbeidet har høg prioritet og blir gjennomført så raskt som mogleg i tråd med regelverk og rutinar for lovarbeid, m.a. om utgreiingar og høyringar.

Oppmodingsvedtak - Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.» Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016 – 2017), jf. Innst. 436 S (2016 – 2017), jf. innstillinga si tilråding romartal I. Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådingane frå over vassutvalet (NOU 2015:16). Det er føreslått ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Lovendringane utgreiast med sikte på framlegg for Stortinget innan våren 2020.

Oppmodingsvedtak –Krav til behandling av kloakkslam

Vedtak nr. 484, 12. april 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan stille krav om at alt kloakkslam skal behandles fortrinnsvis gjennom produksjon av biogass og biogjødsel eller kompost.» Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016 – 2017), jf. Innst. 127 S (2017 – 2018)
Om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal V. Klima- og miljødepartementet vil i samråd med aktuelle departement vurdere korleis vedtaket best kan følgjast opp. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte

Oppmodingsvedtak – Fosforgjenvinning

Vedtak nr. 490, 12. april 2018 «Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler og tiltak for å legge til rette for fosforgjenvinning i Norge.» Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016 – 2017), jf. Innst. 127 S (2017 – 2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XVI. Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppmodingsvedtak - Handlingsplan for utbygging av biogass i Noreg

Vedtak nr. 667, 3. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen vurdere en handlingsplan for utbygging av biogass i Norge.» Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016 – 2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017 – 2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppmodingsvedtak - Bransjenorm for biogass

Vedtak nr. 668, 3. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med biogassbransjen om å etablere en bransjenorm for biogass for å dokumentere klimanytten av norsk biogass og til bruk for Miljødirektoratet i rapporteringen av biodrivstoff.» Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016 – 2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017 – 2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Oppmodingsvedtak - Biogass i drivstoffhierarkiet

Vedtak nr. 758, 24. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen klargjøre drivstoffhierarkiet slik at biogassbilers klimanytte fremstilles på riktig måte. Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med denne klargjøringen.» Vedtaket vart gjort ved behandling av Dokument 8:153 S (2017 – 2018), jf. Innst. 287 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling i Klima-og miljødepartementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

 

Olje- og energidepartementet:

NVE skal bistå kommunene med å forebygge skader fra over vann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og veiledning til kommunal arealplanlegging. Det foreslås en økning på 8 mill. kroner til nye stillinger for å bistå kommunene med håndtering av over vann og flom i tettbebygde strøk, knyttet til arealplanoppfølging og veiledning. Videre omfatter det nye stillinger til etablering og drift av hydrologiske målestasjoner, samt hydrologiske analyser. Flere urbanhydrologiske stasjoner skal styrke kunnskapsgrunnlaget om avrenning i byer og tettsteder.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Departementet skal bidra til at samfunnet er rustet til å takle klimaendringene. Tiltak (jf. også etterfølgende punkt 8.2 om klima- og miljørelaterte saker):
• Følge opp forslag fra NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs, om endringer i plan- og bygningsloven.
• Videreutvikle kunnskap om og bruk av plan- og bygningsloven slik at kommunal og regional planlegging tar høyde for klimaendringer.
• Oppdatere rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Rundskrivet tar opp hvordan god klimaberedskap kan oppnås gjennom arealplanlegging og byggesaksbehandling.
• Arbeidet med å etablere en landsdekkende nasjonal detaljert høydemodell er sentralt for klimatilpasning. Den vil gi bedre grunnlag for konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til flom- og rasfare. Modellen vil gi svært viktige data for arbeidet med klimatilpasning.

Rapport for 2017/2018: Departementet har veiledet kommuner, fylkeskommuner og statlige sektormyndigheter om bruk av plan- og bygningsloven for bedre klimaberedskap, startet revisjonen av farerundskrivet og påbegynt utviklingen av en nasjonal detaljert høydemodell. Klimatilpasning er ett av temaene i Meld. St. 18 (2016 – 2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. Overvannsutvalget har i NOU 2015: 16 foreslått en pakke av virkemidler som sammen vil bidra til å forebygge skader fra over vann. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret, og samarbeider nært med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Lovendringene vil skje i to faser. Endringer som berører den alminnelige delen og plandelen av plan- og bygningsloven fremmes for Stortinget høsten 2018. Endringer som berører lovens byggesaksdel krever ytterligere utredninger. Det tas sikte på at disse endringene fremmes i 2020.

Utskrift

Web Analytics