Statsbudsjettet 2018

Siv Jensen foto regjeringen mindre

Norsk Vann har gjennomgått regjeringens forslag til statsbudsjett 2018, med fokus på temaer som er viktige for vannbransjen i Norge.

- Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 innfrir dessverre ikke på vann- og miljøområdet, oppsummerer direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann. - Norsk Vann vil som vanlig delta i relevante komiteers budsjetthøringer på Stortinget i høst, og argumentere for en styrket vannprofil i statsbudsjettet.

Her følger et utdrag av sentrale temaer for vannbransjen i budsjettforslaget fra Regjeringen:

Oppfølging av overvannsutvalget (NOU 2015:16)

Stortinget vedtok 14. juni 2017 at "Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015:16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp." Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag om hvordan de vil følge opp vedtaket.

I Kommunal- og moderinseringsdepartementets proposisjon står det: "Departementet skal bidra til at samfunnet er rustet til å takle klimaendringene. Tiltak: – Følge opp forslag fra NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder — Som problem og ressurs om endringer i plan- og bygningsloven." I Klima og miljødepartementets proposisjon foreslås det at "Stortinget fatta vedtaket ved behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen Innst. 436 S (2016–2017), jf. Dok. 8:78 S (2016–2017), innstillinga si tilråding romartal I. Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådingane frå overvassutvalet (NOU 2015: 16). Det er føreslått ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte."

Klima- og miljødepartementet skriver videre under kapitlet Overvassberedskap: "Akutt overvatn i byar og tettstader vil først og fremst føre til tap av store materielle verdiar og auka forureining. Med venta auke i nedbørsmengdene dei neste åra som følgje av klimaendringar, er det truleg at talet på alvorlege hendingar med overvatn vil auke. Eit utval har vurdert om det er påkravd med nye tiltak for å møte auka nedbørsmengder i framtida. Utvalet overleverte sin NOU 1. desember 2015, og rapporten har vore på høyring. Departementet arbeider no med oppfølginga."

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Stortinget vedtok 20. juni 2017 at "Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien." Regjeringen foreslår i statsbudsjettet hvordan de ønsker å følge opp dette vedtaket, gjennom følgende omtale i Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon:

"Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017). Regjeringen fastsatte 22. mai 2014 Nasjonale mål for vann og helse iht. WHO/UNECEs Protokoll for vann og helse. Økt utskiftingstakt av ledningsnett for drikkevann og avløpsvann er to av de viktigste tiltakene for å nå målene. Dette er fulgt opp med tydeligere krav om drift og vedlikehold av ledningsnett i ny drikkevannsforskrift gjeldende f.o.m. 2017. Utvikling av ny teknologi vil kunne bidra til enklere og billigere rehabilitering av gammelt og dårlig ledningsnett. Dette er fulgt opp med en særskilt bevilgning til opprettelse av Nasjonalt kompetansesenter for vann- og avløpsinfrastruktur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. En norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen vil bli utredet i samarbeid med relevante departementer og i dialog med bransjen og lagt fram for Stortinget på egnet vis."

Nasjonal vannvakt

Regjeringen foreslår at Nasjonal vannvakt som åpnet i 2017 videreføres med 3 millioner kr. i statsbudsjettet 2018. Helse- og omsorgsdepartementet skriver i sin proposisjon:

"For å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner er det i 2017 etablert en døgnbemannet rådgivningstjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser. Sekretariatet er lagt til Folkehelseinstituttet og ordningen har fått navnet Nasjonal vannvakt. Det foreslås å videreføre 3 mill. kroner til Nasjonal vannvakt samt til en studie for å skaffe kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til konsum av drikkevann, jf. Innst. 11 S (2015–2016). Ny drikkevannsforskrift med tydeligere krav om vedlikehold av ledningsnettet trådte i kraft 1. januar 2017. Forskriften fastsetter skjerpede krav til forebyggende sikring, beredskap og kompetanse og konkrete tiltak for å bedre tryggheten ved små vannverk. Arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevannsog sanitærområdet videreføres i 2018."

Nasjonale mål for drikkevann

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i sin budsjettproposisjon følgende videre oppfølging av nasjonale mål for drikkevann:

"Forebygging og beredskap på drikkevannsområdet følges opp i tråd med Meld. St. 19 (2014– 2015), Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter, jf. Innst. 380 S (2014–2015). Nasjonale mål for drikkevann følges opp i en egen gjennomføringsplan. Ny drikkevannsforskrift med skjerpede krav om forbyggende sikring og beredskap for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid trådte i kraft 1. januar 2017. Fra samme tidspunkt ble det etablert et nettverk for kompetansestøtte til vannverk for å styrke vannverkenes evne til å håndtere kritiske situasjoner. Mattilsynet er bedt om å prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler overfor kommuner og vannverk som ikke oppfyller reglene. Forsyning av vann er også et delprosjekt i Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner 2017– 2020, som ledes av Justis- og beredskapsdepartementet."

Nedskjæringer på vannforvaltningsområdet

Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til helhetlig vannforvaltning i 2018-budsjettet med hele 33,6 mill. kr "for å gjere plass til andre prioriteringar i statsbudsjettet". I Klima- og miljødepartementets sin budsjettproposisjon står det bl.a. følgende om vannforvaltningsarbeidet:

"Vassforvaltingsplanane for perioden 2016–2021 blei godkjende av Klima- og miljødepartementet i 2016, og tiltak i tråd med planane skal setjast i verk innan utgangen av 2018 for å nå måla på vassforvaltingsområdet i løpet av 2021. Planane skal leggjast til grunn for sektorane si gjennomføring av tiltak innafor eige ansvarsområde. Tiltaka i planane krev at sektorane, fylkesmenn, vassregionmynde og vassområda medverkar i arbeidet. Ein føresetnad for gode resultat, både i oppfølging av vassforvaltingsplanane for perioden 2016–2021 og utarbeiding av nye planar for perioden 2022–2027, er betring av kunnskapen om tilstanden i vassførekomstane. Regjeringa vil halde fram med å utvide overvakingsnettet for elvar, innsjøar og grunnvatn. Overvakinga av kystvatn vil også bli utvida. Sektorane må óg ta ansvar for å styrkje kunnskapen om vassførekomstane, mellom anna gjennom bruk av påleggsheimlar. Arbeidet med heilskapleg vassforvalting skal forenklast når første planperiode no er gjennomført. Regjeringa vil foreslå endringar i vassforskrifta og i organiseringa av arbeidet med å følgje opp vassdirektivet.»

Om kompetansesenter for ledningsteknologi og ingeniørutdanning

Det foreligger ikke forslag fra regjeringen om videre investeringsstøtte til Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi ved NMBU på Ås. Det ble i revidert nasjonalbudsjett for 2017 forhandlet fram 2,5 millioner kr i støtte til senteret, med en forventning om en ytterligere bevilgning i 2018-budsjettet. 

Det er heller ikke foreslått noen endring av finansiering av ingeniørutdanningen i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2018, slik Norsk Vann og andre organisasjoner har ønsket.

Bærekraftmål for vann og sanitær

I Nasjonalbudsjettet for 2018 skriver Finansdepartementet følgende om arbeidet med oppfølging av FNs bærekraftmål nr. 6 om å sikre tilgang til vann og avløp:

"I Norge er det god tilgang på rent drikkevann. Utslipp av farlige stoffer som kan påvirke drikkevannet, er strengt regulert. Omfattende regulering av avfallshåndtering bidrar også til å beskytte drikkevannet. Andelen av spillvann som ikke behandles er redusert til om lag 20 pst., og andelen er synkende. Tilgangen på drikkevann er meget god i Norge. Enkelte steder er det begrensinger i kapasitet og standard på det lokale ledningsnettet for vann og avløp. Gjennomføring av regionale vannforvaltningsplaner har som mål å sikre god kjemisk og økologisk tilstand i de fleste vannforekomster innen 2033. Internasjonalt støtter Norge aktiviteter i en rekke land for å bedre tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold. Hovedinnsatsen er rettet inn mot tiltak for å støtte tilgang til vann, sanitær og hygiene gjennom humanitære organisasjoner. Videre deltar Norge i aktiviteter rettet inn mot utvikling av mekanismer for felles forvaltning av grenseoverskridende vassdrag."

I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon står det følgende om oppfølging av mål. nr. 6:

"Regjeringa ser delmålet om sanitær- og avløpsforhold som oppnådd i Noreg, og vi har i all hovudsak allmenn og likeverdig tilgang til trygt drikkevatn. Det er likevel forbetringspotensial i forvaltinga og forsyninga. Betydelege lekkasjar i vassleidningsnettet kan medføre at ureint vatn kjem inn på nettet og dermed utgjer eit helseproblem. Det gir dessutan unødvendig energibruk, reinsing osv. av vassmengder som berre går til spille. Ny drikkevassforskrift gjeldande frå 1. januar 2017 stiller strengare krav til drift og vedlikehald av leidningsnettet. Det er venta at bygging og drift av vassforsyningssystema vil bli meir krevjande framover, blant anna på grunn av klimaendringar med større nedbørsmengder og temperaturendringar (sjå òg HODs proposisjon). Oppfølging av EUs vassdirektiv gjennom vassforskrifta står sentralt i den integrerte forvaltinga av vassførekomstane i Noreg. Det er utarbeidd regionale vassforvaltingsplanar for perioden 2016–2021. Gjennomføring av desse planane skal sikre god økologisk tilstand i dei fleste vassførekomstane innan 2033. Det er venta at delmålet om vern av vassrelaterte økosystem vil bli nådd i Noreg. Delmålet om vasskvalitet, spillvatn og gjenvinning er venta nådd i Noreg innan 2030. Noreg arbeider aktivt med i størst mogleg grad å avgrense helse- og miljøskadelege utslepp av kjemikaliar eller anna forureining. Det er sett strenge utsleppskrav for industrien og det blir arbeidd med å rydde opp i forureina grunn og sjøbotn. Det er framleis utfordringar med utslepp frå landbruk til vassførekomstar. Det blir arbeidd med å redusere marin forsøpling og utslepp av mikroplast, og gode løysingar for innsamling og behandling av avfall medverkar til å beskytte vatn mot forureining. Miljømyndigheitene og kommunane arbeider systematisk for å redusere mengda miljøgifter som blir sleppte inn på det kommunale avløpsnettet. Delen ubehandla spillvatn er redusert med vel 20 pst. sidan 2008 og målet om halvering vil truleg bli nådd innan 2030. Det står likevel att utfordringar for sanering av ureina utslepp i spreidd busetnad der kommunane er forureiningsmyndigheit."

Arbeidet med klimatilpasning

I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon er det blant annet følgende å merke seg på klimatilpasningsområdet generelt (om overvann spesielt: se øverst i artikkelen):

Om overføring av Meteorologisk institutt, som bl.a. leder Klimaservicesenteret: "Meteorologisk institutt er blant dei fremste kunnskapsmiljøa i Noreg på klimaendringar. Instituttet har ei viktig rolle i å førebu Noreg på eit endra klima, blant anna gjennom leiinga av Klimaservicesenteret (KSS). Regjeringa foreslår å overføre ansvaret for Meteorologisk institutt frå Kunnskapsdepartementet til Klima- og miljødepartementet med verknad frå 1. januar 2018. Meteorolgisk institutts arbeid knytt til forsking på klimaendringar og klimatilpassing gjer at instituttets verksemd er nærare knytt til Klima- og miljødepartementets ansvarsområde en Kunnskapsdepartementets. Endringa i eigardepartement vil difor kunne bidra til ei betre fagleg utvikling av Meteoroligsk institutt."

Regjeringen foreslår at det for 2018 bevilges 6,4 mill. kr til tilskuddsordning for klimatilpasningstiltak i kommunene:

"Klima- og miljødepartementet har oppretta ei tilskotsordning som skal medverka til auka satsing på klimatilpassing i norske kommunar. Midlane skal bidra til auka kunnskap om korleis klimaendringane vil påverke kommunane sine ansvarsområde, og til kompetanseheving, planlegging og utgreiing av ulike klimatilpassingstiltak. I perioden frå 2015 til 2017 vart ca. 15 mill. kroner fordelt på omlag 50 ulike prosjekt. I tilknyting til at Miljødirektoratet fekk den koordinerande rolla i 2015 har Klima- og miljødepartementet gitt midlar til klimatilpassingsarbeidet på 5 mill. kroner per år. Midlane blir nytta til utvikling av kunnskap og kapasitetsbygging på lokalt og regionalt nivå og støtte til KSS. I tillegg nyttar Miljødirektoratet eigne midlar til dette arbeidet." Og videre står det om formål og kriterier at: "Midlane skal nyttast til tiltak som gjer kommunane betre rusta til å møte klimaendringane. Dette omfattar kunnskap om korleis klimaendringane kan verke inn på kommunane/fylkeskommunane sine ansvarsområde, og/eller utgreiingar om kva slag tiltak kommunane må setje i verk for å møte klimaendringane. ... Kommunar og fylkeskommunar kan søkje om midlar til kunnskapsoppbygging og til utgreiing av konkrete tilpassingstiltak. Midlane kan ikkje brukast til gjennomføring av fysiske klimatilpassingstiltak."

Arbeidet med reduserte utslipp av klimagasser

Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd til kommunale klimatiltak, Klimasats, videreføres med 102,5 mill. kroner for 2018. I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon står det blant annet følgende om ordningen: "Formålet er å fremje klimatiltak i kommunar og fylkeskommunar ved å støtte prosjekt som bidreg til reduserte utslepp av klimagassar og omstilling til lågutsleppssamfunnet. …  Midlane skal fortrinnsvis utløyse tiltak, men delar av midlane kan gå til planlegging og utgreiing av tiltak. Dei kan òg gå til nettverksbygging og erfaringsdeling. …. Kommunar og fylkeskommunar kan søkje om midlar til 5 ulike formål: Klimavennleg areal- og transportplanlegging, klimavennleg transportgjennomføring av tiltak, klimagassreduserande tiltak i andre sektorar, forprosjekt for klimagassreduserande tiltak og interkommunale nettverk for kompetanseheving og deling av erfaring.»

Biogass

I Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon foreslås følgende på biogassområdet:

"Regjeringa la hausten 2014 fram ein nasjonal, tverrsektoriell biogasstrategi. I oppfølginga av strategien vart det i 2015 sett av 10 mill. kroner til pilotanlegg og forsking på biogass gjennom Innovasjon Noreg. Ordninga vart styrkt til 20 mill. kroner i 2016, og våren 2016 vart det lyst ut 18 mill. kroner til nye pilotanlegg. Berre ein liten del av
midlane vart brukt i 2016, fordi det ikkje var nok kvalifiserte søknader. Ordninga blir samordna med Landbruks- og matdepartementet si satsing på biogass under Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi i landbruket. Ordninga blir foreslått ført vidare med ei ramme på 20 mill. kroner i 2018, og departementet tek sikte på å evaluere ordninga i 2018. Frå 1. januar 2016 er det innført vegbruksavgift på naturgass, samtidig som biogass
framleis ikkje er omfatta av vegbruksavgift. I påvente av dialog med ESA om høve til unntak for naturgass som back-up for biogass, er likevel avgiftssatsen for naturgass sett til null. Frå 1. juli 2016 er det innført vegbruksavgift med redusert sats for fossil LPG, mens bio-LPG er friteke. Denne satsen blir trappa gradvis opp over tid."

Om geodata for ledninger samt høydemodell

I Kommunal- og moderniseringsdepartementyets budsjettprososisjon står blant annet følgende:

«Arbeidet med det offentlige kartgrunnlaget viser at det fremdeles er behov for å etablere mer detaljerte temadata i en del områder. En annen utfordring er å holde alle datasettene oppdatert. Det er behov for god informasjon om tilgjengelige datasett og om kvaliteten på disse, for å kunne utnytte datagrunnlaget best mulig. Forvaltningen av dataene om ledninger og andre anlegg i grunnen må utvikles.  .... Regjeringen har satt i gang arbeidet med å gi hele landet bedre høydedata. Data tilrettelegges fortløpende for fri nedlastning og bruk. En bedre nasjonal detaljert høydemodell gir et viktig grunnlag for klimatilpasningsarbeidet, kunnskapsgrunnlag for beredskap, ras og flomsikring, skog og naturressursforvaltning og sikrere boligbygging. Grunnet høyere kostnader enn forventet foreslår regjeringen å utvide kostnadsrammen for prosjektet med 120 mill. kroner, til 420 mill. kroner. Mange kommuner og statlige etater bidrar med ytterligere midler for at enkeltområder skal skannes med en høyere oppløsning.»

Revisjon av lov om interkommunale selskaper

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir følgende omtale av status for arbeidet med revisjon av IKS-loven samt utredninger iht. statstøtteregelverket:

«EFTAs overvåkningsorgan (ESA) stilte sommeren 2013 spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet. Sommeren 2015 ble saken utvidet til å omhandle spørsmålet om garantier og konkursforbudet også er støtterettslig problematisk. Saken er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2018. Regjeringen besluttet før sommeren 2016 å nedsette en ekstern arbeidsgruppe som blant annet skal foreta en vurdering av problemstillingene ESA reiser. Arbeidsgruppen skal komme med forslag til tiltak. KS, LO, NHO, Virke og Spekter er representert i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen 1. januar 2018. Departementet arbeider videre med å følge opp høringen fra 2014 om endringer i lov om interkommunale selskap (IKS-loven). Vurderingene og det videre arbeidet med å fremme konkrete forslag til lovendringer må sees i sammenheng med arbeidsgruppen som er omtalt over. Arbeidsgruppens vurderinger og forslag til tiltak vil være relevant for reguleringen av interkommunale selskap og forholdet til statsstøtteregelverket. Endringene i IKS-loven vil derfor skje sammen med oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport og forslag til tiltak.»

Globale vannutfordringer

Utenriksdepartementet skriver følgende om vann- og sanitærområdet i kapittelet om sektorovergripende miljø- og klimapolitikk:

"Vannressurser og knapphet på vann er en av de «globale megatrender». Tilgang til vann vil være den største risikofaktoren for den økonomiske utviklingen i verden. Konkurransen om knappe vannressurser blir forsterket av klimaendringene. Etablering av overnasjonale samarbeidsmekanismer for felles forvaltning av vannressurser er en nøkkel til å redusere konfliktnivået. Fra norsk side vil vi fortsette å bidra til å sette fokus på felles forvaltning av lokale og grenseoverskridende vannressurser som et bidrag til regional integrasjon og fred og forsoning. Manglende tilgang til drikkevann, dårlige sanitærforhold, vannknapphet forsterket av klimaendringene og svak forvaltning av vannressursene er også underliggende årsaker til migrasjon og konflikter. Norge vil bidra til å gjennomføre bærekraftsmål nr. 6 om å «sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle». Satsingen inngår som en del av innsatsen gjennom humanitær bistand, sårbare stater, helse, utdanning, klima, energi, matsikkerhet, regionalt samarbeid og sivilt samfunn."

Dette mener andre organisasjoner

Her kan du lese pressemeldingen fra KS om statsbudsjettet.

Her kan du lese hva NITO mener om statsbudsjettet.

Her kan du lese hva Tekna mener.

Her kan du lese hva Maskinentreprenørenes forbund (MEF) mener.

Statsbudsjettdokumenter

Her kan du selv lese alle dokumenter tilhørende statsbudsjett 2018.

 

Utskrift

Web Analytics