Forslag til statsbudsjett 2016

Regjeringen Solberg la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2016. For vannbransjen gir ikke statsbudsjettet mye nytt, men legger opp til videreføring av biogasstrategien og arbeidet med nasjonale mål for vann og helse. Regjeringen vil samarbeide med Norsk Vann om arbeidet med sikkerhet og beredskap.

 

 

Her følger en kort oversikt over noen områder som er viktige for vannbransjen:

Klima- og miljødepartementet

Regjeringen foreslår å doble bevilgningen til pilotordningen for bigassanlegg fra 10 millioner til 20 millioner kr. Satsingen på biogass vil kunne medvirke til utslippsreduksjoner i transportsektoren og til å redusere kostnadene ved produksjon av biogass.

Regjeringen peker på at det er viktig å ha særlig fokus på håndtering av overvann. Klima- og miljødepartementet har et koordinerende ansvar for å sikre tilstrekkelig rammevilkår og virkemidler til kommunene for å håndtere overvannsproblemene. Regjeringen viser her til lovutvalget for overvann som legger frem sin NOU 1. desember 2015.

Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen vil styrke forebygging og beredskap på drikkevannsområdet, jf. nasjonale mål på området. Regjeringen melder om at 75 prosent av vannverkene rapporterer til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter helseberedskapsloven. Regjeringen har bedt Mattilsynet prioritere tilsyn og bruke strengere virkemidler ovenfor vannverk som ikke oppfyller regelverket.

Regjeringen foreslår at arbeidet med å nå de nasjonale målene på drikkevanns- og sanitærområdet, som ble fastsatt i 2014 under protokollen for vann og helse, videreføres i 2016.

Regjeringen problematiserer at Norge har et av de dårligste vann- og avløpsnettene i Europa. Det påpekes at lekkasjeprosenten er på mellom 30 - 40 prosent fra vannledningene. Sykdomsutbrudd fra vannbåren smitte og større nedbørsmengder er to av utfordringene regjeringen peker på som resultat av dårlig infrastruktur.

Norsk Vann har tidligere svart opp Folkehelseinstituttets rapport om flere sykdomsutbrudd pga vannbåren smitte. Norsk Vann tilbakeviser dette her.

Norsk Vann deltok på høring i Stortinget 30. april om Folkehelsemeldingen. Der stilte vi fem krav til staten for å bidra til forbedret drikke vann. Du kan lese mer om det her.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regjeringen bekrefter i forslag til statsbudsjett at departementet jobber med høringsuttalelsene til forslag om endringer i lov om interkommunale selskap (IKS-loven), og tar sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av 2016.

Justis- og beredskapsdepartementet

I regjeringens forslag til statsbudsjett for Justis- og beredskapsdepartementet er vannforsyning og beredskap viet et helt kapittel.  

Regjeringen påpeker at klimaendringer, økt reisevirksomhet, befolkningsvekst og sentralisering utsetter vannkilder og ledningsnett for fare for forurensing og kan føre til knapphet på vann til befolkningen. Økt bruk av IKT i driften av vannforsyningen kan også gi økt sårbarhet. Dette er tema Norsk Vann er godt kjent med.

Regjeringen viser til at Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har anslått det samlede kommunale investeringsbehovet i ledningsnettet for drikkevann til om lag 2 milliarder kroner årlig. Videre sier departementet at enkelte vannverk vil ha vanskeligheter med å gjennomføre forbedringer uten en betydelig økning av gebyrene, som følge av spredt befolkning, store avstander og manglende vannfaglig kompetanse.

Regjeringen gir eksempler på flere tiltak for å nå målene i protokoll for vann og helse og Folkehelsemeldingen:

- Revisjon av drikkevannsforskriften med sikte på å tydeliggjøre krav

- Utbedre forhold som medfører redusert kvalitet på drikkevannet

- Strengere bruk av dagens virkemidler i forbindelse med tilsyn

- Beskytte drikkevannskildene mot tilførsel av forurensinger

- Styrke de hygeniske barrierene i vannforsyningssystemet, samt ha bedre rutiner for drift og vedlikehold av vannbehandlingsanlegg og ledningsnett

- Øke utbedringstakten for det dårlige ledningsnettet til gjennomsnittlig 2 % årlig på nasjonalt nivå frem til 2015

- Utbedre forhold som medfører redusert forsyningssikkerhet

- Gjennomføre en vurdering av hva som er nødvendig sikkerhetsnivå og akseptabel sårbarhet for vannverk

- Koordinere beredskapsøvelser

Helse- og omsorgsdepartementet vil gjennomgå regelverket om drikkevann og vannforsyning. Ny forskrift vil bli sendt på høring i 2015.

I forslaget til statsbudsjett går Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sammen om følgende aktuelle tiltak i det videre arbeidet i sektoren med å forbedre robustheten i vannforsyningen:

- Stille tydeligere krav i ny drikkevannsforskrift (vedlikehold, forebyggende sikring, beredskap, plikt til å ha oversikt, informasjon til forbrukerne og kontroll ved små vannverk)

- Påse at gjennomføringsplanen for å nå målene for vann og helse følges, og at vedlikehold av ledningsnett og IKT-sikkerhet inngår i Mattilsynets grunnlag for utøvelse av risikobasert tilsyn

- Basere innsatsen innen fornyelse og innretning av sikkerhets- og beredskapsarbeid på risikovurderinger med et helhetlig samfunnssikkerhetsperspektiv

- Arbeide for å få mer kunnskap innen vannsektoren, blant annet om sammenhengen mellom ekstrem nedbør og drikkevannsbåren sykdom og bedre kunnskap om omfanget av og mulige årsaker til drikkevannsbåren sykdom, og de sosioøkonomiske konsekvensene av slik sykdom

- FoU om IKT-sikkerhet knyttet til automatiserte prosesskontrollsystemer og nasjonal kritisk infrastrukturs sårbarhet i et nettverksbasert samfunn bør inkludere vannforsyning

- Øke samarbeidet mellom fag-, sikkerhets- og beredskapsmyndigheter, og bransjeorganisasjonen Norsk Vann, om å utarbeide tilpasset og helhetlig veiledning til kommunale og private vannverkseiere om risikovurdering, prioritering og oppfølgning i arbeidet med vedlikehold, beredskaps- og sikkerhetsarbeid

- Utvikle sterkere kompetansemiljøer lokalt. Færre og større kommuner vil kunne medføre større fagmiljøer innen vann og avløp. En nasjonal krisestøtteenhet innen vannforsyning, som kan bistå lokale aktører i krisesituasjoner, er under vurdering.

- Øke bevissthet i kommunene om egen status på vannområdet. Vannverksdata vil bli innarbeidet i kommuneprofilene som Folkehelseinstituttet utarbeider

- Økt bevissthet i enkelte samfunnsfunksjoner og næringsvirksomheter, som f.eks. sykehus og brannvesen, om avhengighet av vann og arbeid for å redusere risiko

 

Norsk Vann vil følge opp arbeidet med statsbudsjettet opp mot de politiske partiene på Stortinget og i komitéhøringer på Stortinget.

 

Utskrift

Web Analytics