• Hjem
  • A171 - Erfaringer med lekkasjekontroll

A171 - Erfaringer med lekkasjekontroll

rapport171_2009
kr 400 (kr 320 eks.mva) pr stk,-

Rapportnr: 171/2009

Utgivelsesdato: 30. juni 2009

Forfattere: Asle Flatin m. fl.

Det er økt fokus på lekkasjekontroll og lekkasjesøking både av økonomiske og helsemessige grunner. Lavere lekkasjetap gir bl.a. reduserte kostnader for produksjon av vann og reduserte pumpekostnader. Helsemessig vil risiko for innsug av forurensninger minske ved færre lekkasjer og ved lekkasjer som oppdages tidligere. Det er også økt fokus på VA-sektoren fra myndighetene og fra politisk side. Bedre lekkasjekontroll og lavere lekkasjetap vil bidra til at vannverkseierne fremstår som en mer seriøs sektor. Hovedmålsettingen med denne rapporten er derfor å få en mer effektiv og bedre lekkasjekontroll for å redusere lekkasjetapet. I dette prosjektet har vi kartlagt status og erfaringer innen lekkasjesøking i Norge gjennom en spørreundersøkelse med 15 besvarelser. I tillegg til å systematisere og evaluere disse resultatene har vi innhentet øvrige faglige innspill. De viktigste resultatene i prosjektet er: • Soneinndeling av nettet: Nesten alle overvåker vannforbruk med sonevann- målinger, og dette bestemmer prioriteringen for lekkasjesøking mellom sonene. • Organisering av praktiske arbeider: Det er vanlig å dele inn i lekkasjelag med 1 eller 2 operatører som har en bil som er innredet med lekkasjesøkingsutstyr og PC med digitalt ledningskartverk. • Lekkasjenivå: Vanntapet ved lekkasjer varierer fra 14–40% tap i forhold til total vannproduksjon. • Utstyr og metoder: De mest brukte metodene er bruk av korrelator, lytting i kummer eller marklytting på bakken over ledningen. • Prosjektering: Det er viktig å ta hensyn til lekkasjesøking i planleggingen. • Trykkreduksjon: Er et godt tiltak for å redusere lekkasjetapet.

Web Analytics