Ofte stilte spørsmål om avløp

Ledningsnett

  • Hvordan er ledningsnettet i Norge?

    Det norske ledningsnettet har en samlet lengde på mer enn 2 ganger rundt jorda (ca. 46.000 km for vann og ca. 40.000 km for avløp). Mer enn 1/3 av dette er lagt før 1970 og har til dels usikker eller dårlig kvalitet. I tillegg til lengden på de offentlige vann- og avløpsledningene, kommer alle de private ledningene fra vegen og inn i det enkelte hus.

  • Kan vannkvaliteten bli dårligere gjennom nettet?

     

    Deler av ledningsnettet for drikkevann er utført i materialer som påvirker vannkvaliteten, slik at vannkvaliteten som leveres kunden er en annen og dårligere enn det som produseres ved vannverket. Dette gjelder for eksempel eternittrør og støpejernsrør med utilfredsstillende beskyttelse mot korrosjon.

  • Jeg har hørt at materialet i noen av kommunens vannledninger inneholder asbest. Er ikke det farlig?

     

    Vann som passerer gjennom eternittrør, som bl.a. inneholder asbest, kan forårsake at små biter av asbestfibre (maksimalt 0,002 mm) brekker av og følger med vannstrømmen. Det vil ikke være helsefarlig å drikke dette vannet, fordi fiberbitene enten blir ført direkte ut med avføringen eller blir tatt hånd om såkalte makrofager i kroppen og uskadeliggjort på den måten. Se ” VA-FAKTA V7: Asbest i drikkevann” for mer informasjon.

  • Om nettet lekker – gjør det noe da?

     

    En konsekvens av lekkasjene på vannledningsnettet er at mye vann går tapt. Hele 220 liter per person per døgn (dvs. 36% eller mer enn 1 av 3 liter) forsvinner i lekkasjer i følge innrapporterte data til Vannverksregisteret ved Folkehelseinstituttet. I mange kommuner kan lekkasjene utgjøre så mye som om lag 50%. Mange vannverk gjennomfører betydelige tiltak for å redusere disse lekkasjene, men å utbedre alle vil bli svært dyrt, og en må derfor leve med en viss lekkasjeandel også i fremtiden. Stikkledningene fra hovedledningsnettet og inn til hvert hus er som oftest private, og utgjør i sum omtrent like store lengder som hovedledningsnettet. Også på stikkledningsnettet er det lekkasjer og behov for tiltak. Det er viktig at det hele tiden er overtrykk på ledningsnettet for å hindre at det suges inn forurensninger.

  • Lekker avløpsrørene også?

     

    I de fleste avløpsledningene renner vannet med selvfall (uten trykk). Avløpsledningene har også lekkasjer, noen steder kan avløpet lekke ut i grunnen, mens på andre steder vil ledningen være omgitt av grunnvann som lekker inn i ledningen. På denne måten blir mange ledninger og avløpsrenseanlegg tilført store vannmengder som belaster kapasiteten og fører til større rensekostnader enn nødvendig.

  • Hva er risikoen for at man får lekkasje av avløpsvann inn i drikkevannsnettet?

     

    Dette forutsetter at flere uheldige omstendigheter inntreffer samtidig. Det må være avløpsvann til stede der vannledningene ligger, dvs. lekkasje på avløpsledningene, og så høyt opp i grunnen at det når vannledningene. Vannledningene står under trykk, og vil derfor ved normal drift uansett ikke kunne ta inn forurenset vann. I situasjoner med reparasjonsarbeid eller avstengning av vannet av annen årsak kan trykket falle bort. Det kan også være andre situasjoner, som trykkstøt i vannledningene, som kan forårsake undertrykk visse steder. Da oppstår det risiko for at eventuelt forurenset vann i nærheten av vannledningen kan komme inn i drikkevannet. Vannverkene skal ha rutiner for rengjøring/desinfeksjon av ledningsnettet etter reparasjonsarbeider, dersom det foreligger risiko for forurensning.

  • Blir vannet forurenset i høydebassenger?

     

    Høydebassenger er vannmagasiner som bygges for å utjevne belastning på vannverk og overføringsledninger, sikre tilgang på vann ved kortvarig driftsstans og utjevne trykket. Alle høydebassenger skal være lukket for å hindre tilfeldig forurensning av vannet, og da er sikkerheten mot tilfeldig forurensning av vannet god. Dette forutsetter at bassengene er sikret mot at fugler og smådyr kan komme inn i bassengene, og at uvedkommende personer hindres adgang (hærverk, sabotasje). Bassengene må også inspiseres regelmessig og rengjøres for slam og fremmedlegemer ved behov. Slammet er i seg selv ikke noe hygienisk problem, men består for det meste av organisk eller uorganisk stoff fra vannkilden og/eller ledningsnettet.

  • Når kommunen har spylt vannledningsnettet får jeg brunt vann i springen. Hva betyr det for meg?

     

    Du bør tappe til vannet blir klart før det benyttes. Vannkraner er utstyrt med sil, og disse bør skrus av og rengjøres hvis du får indikasjoner på at de begynner å gå tett. Så lenge vannet er uklart bør det ikke drikkes. Se også spørsmål om misfarget vann under vannkvalitet.

  • Jeg har dårlig trykk på vannet. Er det krav til vanntrykk?

     

    Årsaken kan være lavt trykk i det kommunale ledningsnettet ved abonnenten, eller dårlig (gjengrodd) stikkledningsnett hos abonnenten. Normalt bør trykket være mellom 2 og 6 bar. Vannverket eller en rørlegger vil kunne måle vanntrykket. Kommunen har som regel krav til minstetrykk på vannet som leveres abonnenten.



Web Analytics