Regelverket for avløpsslam – hva er status?

Slambefaring2019
 
Fortsatt ingen forslag til ny gjødselvareforskrift på høring.
 
Regelverket for avløpsslam er en sentral rammebetingelse for alle som skal planlegge anlegg for slambehandling. Generelt er det i det norske markedet ikke stor nok kapasitet for å behandle det slammet som blir produsert. I tillegg er det mange kommuner og anlegg står foran store og viktige beslutninger i forbindelse med utbygging og utvidelse av eksisterende avløpsrenseanlegg. Mer avløpsrensing betyr mer slam. 

Dette har fått fornyet aktualitet etter at myndighetene har varslet innskjerping av praksis vedrørende etterlevelse av avløpsbestemmelsene i forurensningsforskriften, med tilhørende utslippstillatelser. Dette gjelder både for sekundærrenseanlegg og primærrenseanlegg. Det er med andre ord mange som står foran viktige valg med tanke på etterfølgende slambehandling. Hvilken slambehandling bør en velge, skal behandlingen foregå i egen regi, på eget anlegg, eller skal en vurdere samarbeid og bygge større anlegg?

Her er det viktig med en gjennomtenkt strategi. Hvordan kan ressursene i slam best utnyttes? Hvem skal bruke slammet? Hvordan er markedet for biogass, organisk materiale, fosfor og nitrogen? Hvilke kvalitetskrav gjelder, og hva er rammebetingelsene? 

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

Gjødselvareforskriften ble innført i 2003, og setter krav til kvaliteten til slammet som skal brukes, og regulerer til hvilke formål slammet kan brukes. 

Myndighetene startet første gang prosessen med å revidere gjødselvareforskriften i 2009, ved blant annet å invitere aktørene til å gi innspill. Dette arbeidet ble imidlertid etterhvert lagt på vent, inntil direktoratsgruppa, bestående av Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, i 2016 fikk et nytt oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) om å utarbeide et forslag til nytt regelverk for gjødselvarer. Dette ble levert til KLD og LMD i 2018, og det ble foreslått to nye forskrifter til erstatning for dagens forskrift; én gjødselvareforskrift, som skal regulere kvaliteten til gjødselvaren, og én gjødselbruksforskrift. 
I forslaget foreslås innført et nytt styrende prinsipp at tillatt spredemengde for all organisk gjødsel skal være tilpasset gjødslingsbehovet for en forventet normal avling på det aktuelle arealet. For avløpsslam foreslås det i tillegg en maksimal mengde for tilførsel av fosfor på 30 kg/daa over 10 år. Det vil ikke være tillatt å spre avløpsslam på jordbruksarealer med et P-AL* nivå på 14 eller høyere. I tillegg skal innhold av plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam telles med ved vurdering av fosforkvote. 
For avløpsslam betyr dette at det kan tilføres inntil 2,1 kg plantetilgjengelig fosfor/daa/år. Det ble varslet en overgangsordning fra 2,4 kg fosfor/daa/år, og at tilførslene skal regnes som et gjennomsnitt over 5 år. I nedbørfelt der vassdragene ikke oppfyller målene i vannforskriften eller ved fare for at vannforekomsten kan få forverret tilstand, kan myndigheten stille strengere krav.   
 
Spredetidspunkt for organiske gjødselvarer er foreslått fra 1. mars – 1. september. Ved såing av høstkorn eller andre vekster som etablerer plantevekst før vinteren kan perioden utvides til 15. september. Dersom dette innføres vil det innebære en dramatisk endring fra gjeldende bestemmelser, der avløpsslam kan spres etter tresking om høsten. 
Forskriften regulerer også spredemengder husdyrgjødsel, hvor det også foreslås strengere spredearealkrav. Her er det verdt å merke at Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet leverte hvert sitt forslag, noe som kan gi en pekepinn på hvorfor det ennå ikke er sendt et omforent forslag til forskriftsendring på høring fra KLD og LMD. 
 
Norsk Vann har hatt møte med departementsgruppa, der innspill til de viktigste og mest problematiske endringsforslagene sett fra vannbransjens side ble formidlet. Spesielt gjelder dette endret spredetidspunkt og muligheten for lokal lagring utenom spredesesong. 
 
Se del-rapportene og forslaget til nye forskrifter hos Landbruksdirektoratet her.

Miljøgifter i avløpsslam

Direktoratsgruppa foreslo ingen endringer i kvalitetskravene til avløpsslam. De fire ulike kvalitetsklasser med grenseverdier for innhold av tungmetaller vil dermed videreføres. 
Hygieniseringskravene videreføres, med den forskjell at E.coli erstatter TKB som indikatororganisme for hygienisering, sammen med Salmonella og infektive egg av Ascaris.  
Senere har likevel Miljødirektoratet fått et oppdrag fra KLD med å utrede og foreslå grenseverdier for organiske miljøgifter i avløpsslam. Til dette har Miljødirektoratet fått utarbeidet to rapporter fra COWI AS og NIBIO. Med dette, samt et arbeidsnotat fra Miljødirektoratet som bakgrunn, ble bransjen invitert til et innspillsmøte i mars 2020. Norsk Vann oppsummerte etter møtet sitt innspill i et brev til Miljødirektoratet, med at en ikke «anser at det faglige og forvaltningsmessige grunnlaget for å innføre
grenseverdier for organiske miljøgifter er godt nok utredet, og anbefaler at dette
avventes til det foreligger en oppdatert risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for
mat og miljø.» Det er fra tidligere bekreftet fra Mattilsynet at det forberedes en bestilling til VKM på en oppdatert risikovurdering av avløpsslam brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel. Forrige risikovurdering kom i 2009. Denne kan leses hos VKM. 
 
VKM kommer også med en ny risikovurdering av antimikrobiell resistens (AMR), denne er forsinket, men er ventet i løpet av høsten. Risikovurderingen omfatter AMR i avløpsrenseanlegg, i utslipp fra renseanlegg, og i avløpsslam som brukes som gjødselvare. Legemidler i avløpsslam ble vurdert av VKM i 2009, men rapporten tok ikke grundig for seg AMR. VKM konkluderte i 2009 at det er lite sannsynlig at AMR kan spres i renseanlegg, eller i jorda som følge av bruk av slam som gjødselvare. Unntaket for dette var tilfeller hvor det finnes rester av fluorokinolonene ciprofloxacin i slammet ettersom disse er stabile i miljøet og potensielt kan gi utvikling av resistens. 
 
Se også Norsk Vanns rapport med resultatene fra den siste omfattende kartleggingen av innhold av miljøgifter i norsk avløpsslam fra 2018. 

Regelverket for avløpsslam i EU

Norge har gjennom EØS-avtalen implementert EUs slamdirektiv, som regulerer avløpsslam når det skal brukes i jordbruket. Direktivet er fra 1986, og er et minimumsdirektiv. Det betyr at medlemsland kan innføre strengere krav enn det som følger av slamdirektivet. EU-kommisjonen har ved to tidligere anledninger satt i gang prosesser for å revidere slamdirektivet, begge ganger uten å lykkes. I forbindelse med at EU-kommisjonen nå har startet prosessen med å revidere avløpsdirektivet, er det også besluttet å gjennomføre en ny runde med evaluering av slamdirektivet. 
Norsk Vann deltar aktivt i dette arbeidet gjennom EurEau, som har gitt innspill til en første «fitness check» av direktivet. Se alle innspill til evalueringen her.
 
Senere vil det bli en mer omfattende åpen høring. 
 
Les mer om EUs slamdirektiv her. 

EUs gjødselregulativ 

Fertiliser regulation (FR) regulerte tidligere omsetning og handel med mineralgjødsel og kalk i EU-området. Dette er nå utvidet til å omfatte også gjødselprodukter basert på sekundære råvarer, inklusive organiske gjødselråvarer. Formålet med det nye regelverket er blant annet å legge til rette for den sirkulære økonomien ved at det blir lettere å omsette også organiske gjødselvarer med avfalls- eller biproduktopphav mellom EU-og EØS-landene . 
Dessverre ble avløpsslam på generell basis utelatt fra virkeområdet for FR, blant annet på grunn av store uenigheter mellom medlemsland og aktører. 
I et forslag fra EUs eget forskningsorgan Joint Research Centre (JRC) er det likevel foreslått å innlemme STRUBIAS (struvite – biochar – ashes) i FR. Her foreslås at struvitt fra avløpsslam og fosfor som er gjenvunnet fra aske-resten etter forbrenning, kan inngå i et nytt FR. Det er likevel verdt å merke seg at fosfor basert på avløpsslam, og som er gjenvunnet gjennom pyrolyse og gassifiserings-prosesser, ikke er inkludert i JRCs forslag. 
 
Nasjonale bruksregler, slik vi har det i gjødselvareforskriften, vil gjelde i tillegg. Det vil dessuten fortsatt være mulig å bruke og omsette avløpsslam etter nasjonalt regelverk. 
 
*: P-AL er et mål for innhold av plantetilgjengelig fosfor i dyrka jord. 
 
 
 
 
 

Utskrift

Web Analytics