Utvikling av fremtidens miljøteknologi

Foto: Bård HaugUtvikling av miljøteknologi for vannbransjen er viktig for å nå målene om god vannkvalitet, møte nye utfordringer, skape energieffektive og bærekraftige løsninger og gi grunnlag for en solid leverandørbransje. Offentlig sektor har en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Rundt 140 personer hadde møtt frem for å diskutere utfordringer knyttet til innovasjon i vannbransjen og skape nye nettverk og prosjekter. Et hovedbudskap var at alle må bidra for å lykkes med utvikling av nye produkter. Nedenfor er det gitt en kort rapport fra innovasjonskonferansen – Miljøteknologi i vannbransjen, som ble arrangert 21. mars. Foredragene finner du på norskvann.no.

 

Direktør Ellen Hambro, Klif, påpekte i sitt innlegg viktigheten av at myndighetene setter strenge utslippskrav. Historien viser at dette er en viktig pådriver for utvikling av ny teknologi; når kravene kommer etterspør markedet løsningene for å nå disse kravene, noe som igjen fører til utvikling av ny teknologi. Men myndighetene kan ikke sette urealistiske krav. Kravene må ligge innenfor det som er oppnåelig. Følgelig er det en dualitet mellom teknologiutvikling og mulig miljøkrav, hvor begge er avhengig hverandre. Klif må kjenne til hva som er mulig fremtidig teknologi samtidig som leverandører og anleggseiere må vite hvilke rensekrav som kommer.

 

Politisk rådgiver Audun Garberg, Miljøverndepartmentet, fremholdt to strategier for å løse våre utfordringer;

- Styrke og utvikle leverandører av miljøteknologiske løsninger.  Dette vil bidra til næringsutvikling og oppnåelse av våre miljømål. Et viktig verktøy er miljøteknologiordningen. Bedrifter som i dag har miljøteknologi som kjernevirksomhet omsetter for rundt 20 mrd., hvorav 85 % er eksportrettet.

- Strategi for innovative innkjøp i offentlig sektor. Uten en offentlig sektor som etterspør utvikling vil det være vanskelig å skape denne utviklingen.

 

Innovasjon kjennetegnes av samspill mellom aktører, kunnskapsutvikling og kompetanse. Videre vil det alltid være en risiko for å feile. Hvem skal ta denne risikoen? Er det slik at konsulenter og anleggseiere i liten grad har er villig til å ta risiko fordi det ikke er en kultur for å akseptere at det kan feiles? Trygge og velprøvde løsninger blir bestilt fra kommunene. Konsulentene er ikke villige, av ulike grunner, til å foreslå nye løsninger. Dermed blir det lite rom for innovasjon.  Dette var et av hovedpunktene i plenumsdiskusjonen etter lunsj.

 

For å løse dette må vi få en kultur for innovasjon i offentlig sektor. Noen hovedpunkter som ble trukket frem fra salen var:

- få frem de gode eksempler

- utfordre konsulentbransjen til å tenke nytt

- må være rom for læring gjennom feiling

- kommunene trenger hjelp til å ta risiko; systemer for riskohåndtering og reduksjon av risiko gjennom støtteordninger

 

Under «Mulighetens marked» ble det presentert 12 prosjekter som ønskes videreutviklet. Stor aktivitet rundt bordene og gode tilbakemeldinger fra deltagerne viser at denne typen fora er nyttig for å skape kontakter. Ikke minst inn mot virkemiddelapparatet som var tilstede ved alle bordene og i diskusjonene.

 

Arenanettverkene ved Marianne Brøttem og Bård Haug oppsummerte dagen. Marianne fremhevet at bransjens ambisjonsnivå må bli høyere, og det vil ikke skje en utvikling hvis bransjen ikke blir mer synlig. Bård takket virkemiddelapparatet og Klif for et godt samarbeid og engasjement, og så med glede på fortsettelsen!

Utskrift

Web Analytics