VA-sektorens rolle i samfunnet
- Detaljer
-
Opprettet fredag 21. oktober 2011 14:10
-
Skrevet av Ketil Kjenseth
Vann- og avløpssektoren er Norges største næringsmiddelprodusent og miljøaktør. Samfunnet er helt avhengig av gode og sikre vann- og avløpstjenester for å fungere. Tenk deg selv hvordan en dag uten vann og avløp ville være…
Noen sentrale nøkkeltall for norsk VA-sektor:
-
1.600 vannverk
-
47.000 km hovedvannledninger
-
2.600 avløpsanlegg
-
50.000 km hovedavløpsledninger og overvannsledninger
-
225.000 tonn slamprodukt per år
-
Gjenanskaffelsesverdi 500 mrd. kroner
-
Årlig omsetning 10 mrd. kroner
-
6.000 ansatte
Norske kommuner er i hovedsak eiere av renseanlegg og ledningsnett – på vegne av innbyggerne. Vann og avløp er underlagt selvkostreglement. Vann- og avløpsgebyrene skal dekke nødvendige kostnader med å produsere vann- og avløpstjenesten. Gebyrnivået vedtas årlig i hver kommune i forbindelse med kommunestyrets budsjettvedtak i desember.
Vann- og avløpstjenestene i Norge har god kvalitet. Likevel har sektoren krevende utfordringer fordi kvalitetskravene stadig øker, fordi sikkerheten må bli bedre og fordi endringer i klimaet krever økt kapasitet på grunn av blant annet økte nedbørsmenger og stigende havnivå. For å løse disse utfordringene må VA-tjenestene få større oppmerksomhet og gode rammevilkår.
Norske kommuner har til sammen ca. 100.000 km ledninger for vann og avløp lagt ned i bakken. I tillegg kommer stikkledningene som den enkelte huseier selv eier og som normalt går fra kommunens hovedledning i vegen og inn til huset. De senere årene har mange kommuner registrert en økning i antall ledningsbrudd, som kan gi skade på veg og bygninger, forurenset drikkevann i kranene og forurensede utslipp av avløpsvann. Tilstanden på ledningsnettet varierer mye fra kommune til kommune, men felles for alle kommuner er behovet for å ha kunnskap om kvaliteten på ledningsnettet, gode rutiner for drift og vedlikehold og en plan for langsiktig fornyelsesarbeid.
Nasjonale tall for 2011 viser at fornyelsestakten var 0,6 % for kommunale vannledninger og 0,4 % for kommunale avløpsledninger. Noe forenklet kan vi si at med en fornyelsestakt på 1 % vil det ta 100 år før ledninger som legges nye i dag, står for tur til å skiftes ut. Det viser seg at selv nyere ledninger lagt i 1970 og -80 årene allerede kan være modne for utskifting, så å basere seg på en gjennomsnittlig levetid på 100 år vil være for optimistisk. En del kommuner rapporterer svært lav fornyelsestakt, helt ned til 0 %, og disse vil få stadig større problemer med vann- og avløpstjenesten i årene som kommer, samtidig som de overlater en formidabel regning til kommende generasjoner.
